Å reise seg

av Marit Aileen Fjeld Brandsnes
Lærer og pedagogisk leder

Å reise seg, etter det utenkelige, har tatt tid. 

22. Juli 2011 ble våre ungdommer angrepet. 

Våre verdier, vårt fundament, vår fremtid. 

Brått følte vi oss truet, i kraft av vårt navn, våre eiere og de fantastiske ungdommene som fyller hverdagen vår. 

Hvordan tar man hverdagen tilbake etter at det utenkelige skjer?

Terror. 

Direkte rettet mot det du tror på, det du ånder og lever for. 

Samtidig har vi ønsket å være en trygg havn for alle som har følt tilhørighet til arbeiderbevegelsen. 

Vi har huset mange med dype og vonde sår etter 22. juli. 

Hvordan skal man møte noen som har stått ansikt til ansikt med terroristen? 

Vi visnet kanskje litt. Ble mer dempet. Gikk litt stillere i dørene. 

Ble litt mindre Arbeiderbevegelsen. 

Kanskje det rett og slett var frykt? 

Frykt for at også vi som skole skulle bli angrepet. 

Andre stod ved roret da, enn det vi har i dag. 

Valg har blitt gjort, ut fra hvem vi var da dette skjedde. 

I dag vet vi at det å søke trygghet i fellesskapet, i stedet for å trekke seg unna og glemme sine verdier er valg som skulle vært gjort, der og da. 

Etterpåklokskapen virker så åpenbar, når den kommer på avstand. 

Terror skal ikke knekke oss. 

Det skal ikke knekke demokratiet, arbeiderbevegelsen, fellesskapet. 

I dag står vi støtt i våre valg, 

med våre verdier, vår eier og våre ungdommer. 

Vi tror på fremtiden. 

Vi tror på ungdommene våre. 

Vi tror at vi som folkehøgskole jobber best under frihet, likhet og solidaritet.