Altfor lite Teams?

Med nesten alle skoledager fulltallige har IT og webutviklingsklassen blitt en trygg daglig havn for elevene. Når alle møter fast og til (nesten) samme tid hver dag, skjer det noe mellommenneskelig – folk blir synkroniserte, på bølgelengde og omtenksomme.

En aura av respekt for hverandre og en type familiestemning har bredt seg i denne klassen. Alle backer hverandre, har funnet sine plasser og de kjenner hverandres særegenheter. Alt er greit og ingenting er feil med noen. 

Inntil fredag 4. desember. Da var for en sjelden gang en elev litt pjusk. Og i disse pandemitider vet vi alle at det betyr at man er forsiktig heller enn vågal. Man blir på rommet, ser an formen og kjenner etter symptomer.

IT-lærer Tord mente derfor at Teams kunne brukes for å koble på den «hjemmeværende» eleven 68 meter borte på internatet. Men det skjedde ikke uten kontroverser. I det samme øyeblikket krevde resten av klassen (fysisk tilstede i klasserommet) at skulle én være med på Teams, måtte alle være det. Dermed koblet alle seg opp og var ansikter på skjermen til den «pjuske» og magien var et faktum – det var en for alle, alle for en. Ikke før alle var koblet opp i det digitale klasserommet og lydutfordringer  med feedback og ekko var løst kunne klasseprogrammet fortsette. De lærte trolig mer på 10 minutter denne dagen enn en hel skoledag ellers.

Slike ting skjer på vår folkehøgskole.