Et bokomslag blir til

Ikke døm en bok ut i fra omslaget – Hørt det før?

Som lærer i grafisk design må jeg dessverre innrømme at jeg ofte velger bøker, kun ut i fra omslaget. Omslaget fungerer som et ansikt. Det møter deg med nysgjerrighet, det utfordrer deg, gleder deg, provoserer deg eller setter deg i rett stemning. Noen ganger vet vi at en bok er god, eller at vi må ha boken uansett fordi det er faglitteratur, men omslaget skal uansett være med å selge boka. Og alle bøker trenger et omslag.

Internatleder gir ut bok i metodebok i sosialpedagogikk

Benedicte Habmro, vår internatleder, skriver en bok om sosialpedagogisk arbeid i folkehøgskolen. Alt det som skjer på folkehøgskolen er læring. Det å leve tett på hverandre, det å spise sammen hver dag, tilbringe kveld etter kveld sammen, det er læring. Det er læring som ruster oss som mennesker og for at dette skal føles trygt og godt har vi som jobber i folkehøgskolen en del verktøy som vi bruker. Det er dette som er sosialpedagogikk. Tilhørighet, dialog, vennskap, samtaler, utfordringer – og mye mer, er det som er folkehøgskole.

Ideprosessen

I arbeidet med omslaget til denne boka har jeg jobbet med det som er folkehøgskole. Folkehøgskolen har tradisjoner, lange tradisjoner. Så det å fange folkehøgskolesjelen med et ord, eller en illustrasjon føltes vanskelig. Jeg ville få frem denne sjela, siden det sosialpedagogiske arbeidet er så stor del av folkehøgskolen. Samtidig ønsket jeg å bringe inn boktrykk, som er så uttrykksfullt og spennende å arbeide med og så var det denne teknologien som var tilgjengelig når folkehøgskolene ble startet på 1800-tallet. Jeg utfordret derfor Benedicte til å trekke ut en del ord som kunne beskrive livet og læringen på folkehøgskolen.

Valgene

Alle ordene fikk hver sin font. (En font er en skrifttype, i en bestemt størrelse) Først ble det valgt ut kun tretyper, men her ble det plassmangel, så det måtte velges noen blytyper også. (Tretyper er bokstaver skåret ut i tre og blytyper er bokstaver støpt i bly.) Etter litt prøving og feiling, endte jeg opp med å sette opp det hele som en plakat. Alle typene måtte settes fast, prøvetrykkes, justeres, flyttes, sperres og låses fast på nytt, for så å testes igjen. Det ligger en del fysisk jobb bak plakaten, men resultatet gjør det verdt det.

Når jeg står med alle disse bokstavene mellom fingrene, tenker jeg på all den historien disse har med seg. Skader, merker og struktur har en historie. Har noen mistet dem i bakken? Satt de seg fast i pressa? Eller måtte typene gjemmes for tyskerne under krigen? Hva har disse typene skrevet før? Har det vært protester? Reklameplakater, informasjon, overskrifter i aviser eller invitasjoner. Kanskje de har fortalt historier om folkehøgskoler før? Vi vet at vi har skrifttyper som kan dateres til ca. 1910 i verkstedet, og noen er nok enda eldre. Så de har blitt brukt til mye annet før de fant veien til verkstedet.

Omslaget er ikke helt ferdig enda. Først må trykket tørkes, så skal det digitaliseres, så får vi se om forfatteren blir fornøyd med resultatet. Ønsk meg lykke til

– Marit