FN – viktigere enn noen gang

75 år etter stiftelsen av Forenede Nasjoner er organisasjonen viktigere enn noen gang, sier internatleder Benedicte Hambro før FN-dagen 24. oktober. Hun forteller at Norge faktisk spilte en viktig rolle som fødselshjelper for FN allerede for over 100 år siden i en morgensamling.

Tekst: Arnsten Linstad

Lenge før FN-ble stiftet i San Fransisco i 1945 så forløperen, Folkeforbundet (League of Nations), dagens lys. I kjølvannet av første verdenskrig og fredsavtalen i Versailles ble 32 land enige om nedrusting og fredsarbeid. Hovedformålet for Folkeforbundet var å hindre krig, forteller Benedicte.

– Kuriøst nok har du en kobling til Folkeforbundet. Hva handler det om?

– Jo, det stemmer. Min farfar C.J. Hambro spilte etter hvert en aktiv og viktig rolle i Folkeforbundets arbeid. Han var en av Norges representanter i forbundets generalforsamling og var opptatt av de små nasjoners rettigheter. Og han var meget kritisk til de daværende koloniherrenes misbruk av makt.

I Europa var på den tiden alle de store landene koloniherrer som hadde underlagt seg store områder i Afrika og Asia. Men det var en annen nordmann som skulle prege Folkeforbundets arbeid for å hjelpe statsløse flyktninger. Polfareren Frithjof Nansen sto bak opprettelsen av Nansen-passet.

– Hva var Nansen-passet? Og hvorfor var det så viktig?

– Passet var et internasjonalt anerkjent id-bevis som ble utstedt til 450.000 statsløse flyktninger etter første verdenskrig og den russiske revolusjonen. Det gjorde det mulig for flyktninger å både kunne reise dit det var arbeid, og de kunne komme seg til land der de hadde slektninger.

Folkeforbundet klarte ikke å forhindre andre verdenskrig. Og i 1946 ble organisasjonen oppløst. Fortsatt er det imidlertid to institusjoner fra Folkeforbundet som lever i beste velgående. Den ene er menneskerettighetsdomstolen i Haag, og den andre er ILO – den internasjonale arbeidsorganisasjonen. 

Folkeforbundet spilte en så viktig rolle mellom de to verdenskrigene at den la grunnlaget for dannelsen av Forenede Nasjoner – FN – da andre verdenskrig var slutt.

– Du sier at FN, 75 år etter opprettelsen, er viktigere enn noen gang. Hvorfor er den det?

– Vi står midt i en global pandemi og det er FN, gjennom Verdens Helseorganisasjon, som leder det globale arbeidet med å bekjempe covid-19. Selv om Norge og andre rike land har råd til å kjøpe en vaksine når den er klar, vil mange fattige land i verden være helt avhengige av FNs hjelp til å få gjennomført massevaksinering. Og den vaksineringen er ekstremt viktig også for oss i Norge. Ingen er trygge før vi har oppnådd immunitet mot korona gjennom immunitet. Og da er vaksiner det mest effektive, sier Benedicte.

– FN har allerede før en koronavaksine er på plass vaksinert halvparten av alle barn på jorda. Tre millioner menneskeliv reddes årlig gjennom FNs vaksineprogram. Det er formidable tall som sier alt hvor viktig FNs arbeid er for oss alle, legger Benedicte til.

– FNs matvareprogram fikk også Nobels fredspris i år. Hva betyr det?

– Det betyr selvsagt mer oppmerksomhet rundt den viktige jobben FN gjør over store deler av verden der tilgang til mat er vanskelig. Over 86 millioner mennesker i over 83 land får mat og annen assistanse fra FN. I tillegg bekjemper FN en global vannkrise som berører over 2,2 milliarder mennesker. Slikt er lett å glemme for oss som lever i et land der vi nærmest har ubegrenset adgang på naturressurser som rent vann, sier Benedicte.

Hun kan egentlig holde på i timevis med å forklare hvor viktig FN er og har vært for jordas befolkning de siste 75 årene. Men det er ett felt Benedicte mener er særdeles viktig, og som berører absolutt alle på hele kloden – klimaendringer.

– Hvorfor er FN så viktig for vår alles felles fremtid?

– Ingen av oss kan bekjempe klimaendringene alene. Vi trenger en overnasjonalitet, altså at alle land går sammen og forplikter seg til å nå felles klimamål. FN er den eneste organisasjonen som samler hele verden. Og gjennom FN har vi alle forpliktet oss til å kjempe for å holde klodens temperaturstigning under to grader. Det skal vi blant annet gjøre gjennom FNs bærekraftsmål. 

24. oktober er FN-dagen og over hele verden retter man oppmerksomheten mot FNs mål og prestasjoner. I år er det 75 år siden opprettelsen av FN-pakten (Charter of the United Nations), som trådte i kraft 24. oktober 1945. FN-pakten er avtalen som etablerte verdensorganisasjonen, og på sett og vis også FNs grunnlov.

– Vi markerer dagen med et stort seminar på lørdag. Det er både viktig og flott at både elever og ansatte ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole er med på å hylle FN, avslutter Benedicte.