Fellesfag, Fred og konfliktløsning, Skolelivet

«Du, hva gjør en utenriksminister?»

Spørsmålet kom fra en elev i det rollespillet hadde startet.   Eleven hadde fått rollen som utenriksminister i sitt land.  Jeg forklarte så godt jeg kunne. Da jeg trakk pusten, kom neste spørsmål: »Hva er utenrikspolitikk?»   Jeg trakk meg stille tilbake etter å ha svart nok en gang og fulgte spent med på hvordan dette skulle gå.  


Tekst: Benedicte Hambro

Aktiv deltagelse og påvirkning

Folk og Forsvars rollespill foregår i en fiktiv verden bestående av fem til åtte land. Her inntar spillerne roller som statsminister, utenriksminister og finansminister mm. I løpet av spillet stilles deltakerne overfor en rekke kriser og konflikter som skal løses. Spillet er basert på både fiktive, historiske og dagsaktuelle hendelser.   Elevene blir i forkant oppfordret til å følge med i nyhetene og være litt orientert om hva som rører seg i verden. 

Statsminister Robin i midten legger planer sammen med sin regjering, Maja og Gabriel.

Helt ødelagt

«Jeg var helt ødelagt etterpå,» forteller Kaja.  Hun, Ilja og Lidiia representerte det fattigste landet i spillet.  For å oppnå goder, skjønte de at harde forhandlinger og spillets regler ba om sjofle triks.  «Det følte så galt å være uærlig, men vi måtte være det, » forteller Kaja.  «Kynismen i internasjonal politikk ble veldig tydelig i løpet av spillet,» kommenterer Ilja.

Idealer

De tre elevene går på linjen «Internasjonale relasjoner».  «Det var spesielt interessant å bruke det vi har lært i praksis.  Idealene forsvant ganske raskt,» fortsetter Ilja.  «Jeg hadde rollen som statsminister.  Det var ikke greit å skulle representere et helt folk i de avgjørelsene jeg var nødt til å ta.» 

F.v. Kaja, Ilja, Joakim og Lidia representerte det fattigste landet og måtte inngå mange kompromisser.

Makt er skummelt

«På det første ministermøtet i spillet var alle veldig hyggelige og imøtekommende.  Etter hvert som spillet utviklet seg, ble deltagerne skikkelig maktsyke,» slår Lidiia fast.  «Som fattig land måtte vi rope for å bli hørt, og selv da var det vanskelig.»

Supermakt

Skolens meget aktive representant for Rød ungdom, endte opp som statsminister i spillets supermakt.  «Det var utrolig gøy å være superekkel, men liksom snill.  Våre motiver som supermakt er jo alltid gode,» ler Rio. «Spillet var veldig kreativt på å vise hvordan konflikter oppstår og lot oss leke med storpolitiske utfordringer uten å vite utfallet.  Det var utrolig gøy å forme spillet.  Jeg er veldig fornøyd med at jeg introduserte «fake news» da det fattige landet prøvde å argumentere med en pågående sultkatastrofe for å be om humanitær hjelp.» 

Pressen var ikke velkommen da supermakten la strategiplaner.

Forskjellige hatter

Spillets ledere fra Folk og forsvar introduserte nye elementer gjennom spillet.   Det morsomme var at elevene også tok på seg forskjellige hatter.  En elev presenterte seg plutselig som en representant fra Amnesty Internasjonal og ba om en internasjonal undersøkelsesgruppe som skulle sjekke om det var sultkatstrofe eller ikke.  En annen introduserte FN i spillet.   

Alt for kort

Samtlige elever vi snakket med var enige om at to og en halv time var altfor kort.  Det var så mye mer som skulle vært gjort og sagt.  «Vi kunne ha holdt på en hel dag!» var dommen.    Akkurat det satte  informasjonsrådgiver Maiken Auvi Raaen og generalsekretær Monica K. Mattsson Kämpe fra Folk og forsvar pris på å høre. 

«Målet vårt er at elevene skal oppleve hvordan det storpolitiske spillet er.  Hvorfor det er så vanskelig å finne gode løsninger fordi alle deltagere har skjulte agendaer og fordi verden forandrer seg så raskt.   Når vi ber elevene drøfte spillet til slutt og spør om de ser likheter med virkeligheten, er det forbløffende å høre hvor mye elevene vet og ser.  Kanskje vi vekker interessen for diplomati og forhandlinger til kommende generasjoner.» 

Undersøkelsen Ung 2023 sier bl.a. at 4 av 10 ungdommer er redde for å uttale seg fordi de er redde for å si noe galt.  Dette spillet ga våre elever muligheten til å delta aktivt og å uttale seg.  Det var interessant å se elever som vanligvis er tause delta aktivt i diskusjoner og forhandlinger. 

Fred, frihet og demokrati

Folk og Forsvar er en partipolitisk nøytral paraplyorganisasjon, som driver med informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Helt siden stiftelsen i 1951 har Folk og Forsvar hatt som formål å arbeide for fred, frihet og demokrati. «Vår oppgave er å drive informasjonsvirksomhet for å  fremme kunnskap, interesse og debatt om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål,» avslutter Maiken og Monica

Utenriksministeren?

Hvordan det gikk med utenriksministeren? Det gikk strålende.  Robin kastet seg inn i spillet og fylte rollen.  Eleven diskuterte med stor innlevelse og autoritet på det siste ministermøtet.  «Det var utrolig gøy å være med.  Og jeg som egentlig er mest interessert i skeiv politikk.  Internasjonal politikk er minst like heftig.»  

Generalsekretær Monica K. Mattsson Kämpe t.v. og informasjonsrådgiver Maiken Auvi Raaen fra organisasjonen «Folk og forsvar»

Share this Post: